Norsk vårgytende sild
(Clupea
harengus) Herring
|
|
Norsk vårgytende sild(Clupea
harengus) Herring |
|
NVG-silda: Den såkalte "atlantoskandiske silda" består av 3 ulike stammer; norsk vårgytende sild (NVG-sild), islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild. Størrelse: Sjelden over 40 cm
Biologi/Fisket:
NVG-silda
tilbringer sine første 3 år i Barentshavet før den trekker ut i
Norskehavet og beiter der om sommeren. Føden der er for det meste
krepsdyr(krill), vingesnegler og fiskeyngel. Om høsten trekker den inn i
Vestfjorden for overvintring før den i januar tar ferden sørover langs
norskekysten for å gyte. Den gyter langs hele norskekysten fra Lofoten
til Lindesnes, men det viktigste innsiget skjer for tiden utenfor Møre-kysten.
Gyting foregår i mars.
Til aldersbestemmelse brukes øresteiner (otolitter) og skjell (se bilder til høyre).
Sesong: Fisket foregår hovedsakelig i utenfor Vesterålen, i Vestfjorden - Ofotfjorden fra november til februar og på gytefeltene i mars måned.
Fangstkvantum: Nederst til høyre vises total biomasse, gytebestand og totalfangst fra 1950 - 2000.
Vandringsmønsteret har endret seg dels mye, og den overvintrende silda står nå gjerne utenfor Vesterålen og har generelt hatt en mer nordlig overvintring etter 2005. Også gytevandringen går mot nye (eller kanskje gamle) ruter sørover. I 2010 var silda tilbake i store mengder på Karmøyfeltet og i fjordstrøkene innenfor etter flere år med lite eller ingen observasjon av gyting i disse områdene. Tilsvarende mengder med sild på Vestlandet og inn i enkelte fjordområder var også vanlig på siste del av 1990-tallet, og fra gammelt av vet vi at dette har vært et vanlig mål for gytevandringen. Temperatur, strøm, beiteforhold og bestandsstørrelse vil mest sansynlig ha innvirkning på hvordan bestanden oppfører seg, men vi vet ennå for lite til å kunne forutsi justeringer vi årlig opplever i forbindelse med overvintring, beiting og gytevandring.
Les om sildefisket ved Island Les om sildeeventyret som tok slutt
|
|
|
|
|
|
|
|
