Gråsteinbit

(Anarhichas lupus)

Størrelse: Opp til 125 cm, og vekt opp til 20 kg. Den 27. juni 2007 ble det tatt et eksemplar på 22,84 kg (på stang) ved Hasvik i Finnmark.

 

Biologi: Av de tre artene med steinbit i Norge, er gråsteinbit den vanligste. Den er lett å kjenne igjen ved den lange ryggfinnen som strekker seg fra nakken og helt bak til sporen. Kjevene er kraftige med tykke tenner fra fremre del av kjeven og i rekker helt bak til svelget. Tannsettet er perfekt til dens yndlingsmat: kråkeboller. I tillegg spiser steinbiten mye krabbe, skjell og snegler. Skinnet er fargeløst, men det har fine vertikale striper i gråfarger. Tykkelsen og kvaliteten på skinnet gjør at det kan prepareres og brukes til å lage ulike plagg, vesker, sko og lignende, uten at dette er noen betydelig næring tilknyttet steinbitfisket. På engelsk har de store tennene gitt den navnet "Wolffish". Hodets fasong og de gule øyene har også gitt assosiasjoner til katter. Derfor kalles den også "Catfish". Steinbiten gyter i vintermånedene (november - februar).

 

Fiske: Gråsteinbit tas både i garn, i trål og på line. Den er vanlig langs hele norskekysten. De to øvrige steinbit-artene: Flekksteinbit (med flekkete mønster) og blåsteinbit (mørk blått skinn uten mønster) er mest vanlig nord for Stadt. Gråsteinbiten finnes på de fleste dyp, fra fjæra og ned til 450 meters dyp. Sportsfiskere jakter derfor på den både utenfor kysten og i fjordene. Den liker seg godt på steinete bunn, gjerne der det er rikelig med alger (tang og tare). Kjøttet er meget godt, og den tilberedes ofte i koteletter.

*

tusk1.jpg (42159 byte)

tusk2.jpg (44209 byte)

 

Finsk sportsfisker med fin gråsteinbit tatt på dypt vann utenfor Talvik (Finnmark).

 Begge bilder: (RP-team)

 

* * *

Steinbitmat.jpg (74540 byte)

< Når man spiser slike ting, trenger du en munn som ser slik ut: >

Foto til høyre: (RP-team)

Wolffish1.jpg (28479 byte)

*

Til side om fiskeslag

Les om fritidsfiske

Til fiskeri.no

 

website counter