Knølhval  (Megaptera novaeangliae)

Knølhvalen

 

Knølhvalen er en bardehval, og kan bli opp mot 16 meter lang. Den kan da veie omlag 35 tonn. Hjertet alene kan - hos en stor hval - veie nærmere 200 kg. Sporen (halen) kan ha en bredde på 3,7 meter. Hos denne arten er det hunnene som blir størst. Knølhvalen har lange brystfinner med lys underside. Også buksiden er lys. Den lille ryggfinnen, som sitter langt bak på ryggen, har form som en klump (knøl). 

 

De tre bestandene av knølhval finnes i Nordatlanteren, den nordlige del av Stillehavet og i havormådene rundt Antarktis. Denne arten er vanlig utenfor norskekysten.

 

Levesett

 

Knølhvalen spiser ved å filtrere vannet for fisk, krill og plankton. Bardene strekker seg helt bak til bukpartiet, og disse slipper vannet gjennom, mens føden blir - porsjonvis - ført ned i magen. Denne spiseteknikken egner seg best i områder med mye føde. Når den er på næringsvandring, spiser den omlag 2 tonn hver dag. De opptrer gjerne i flokk, uten at dette er familiegrupper, slik som hos spekkhuggeren. Unntaket er mor med kalv. Knølhvelen er den mest kjente "sanghvalen", og det er hannene som stemmer i. 

 

Jakt, hopp og dykk

 

Også knølhvalene jakter i flokk. Konsentrasjoner med krill eller fisk blir omringet og holdt samlet ved hjelp av luftbobler. Boblene skremmer byttet til å søke mot midten av jaktsirkelen. Byttet blir så pressen opp mot overflaten før hvalene angriper. 

 

Knølhvalen dykker sjelden dypere enn 150 meter og den kan holde pusten i omlag 30 minutt. Hvalen holder seg imidlertid mest i de øvre vannlag der den også foretar akrobatiske hopp.

 

Reproduksjon

 

Knølhvalen blir kjønnsmoden når den er omlag 6-7 år gammel. Hunnene føder en kalv hvert annet eller tredje år. Hun har da gått drektig i omlag 12 måneder. Kalvene fødes tidlig på våren.

 

Til side om fiskeslag

En gruppe med knølhval på vandring. Hvalene søker sammen i små grupper, men det er ikke nødvendig med noe slektskap for å danne en gruppe. De sosiale båndene er løse, og nye grupper dannes like raskt som andre går i oppløsning. Helt øverst ser vi knølhval som beiter i overflaten. Sjøfugl tyder på rik næringstilgang. Foto: Øyvind Tangen.

Knølhvalen er også en spenstig hval, tross sin tyngde. Er det bare lek? Man antar at hopp og harde nedslag også hjelper hvalen med å bli kvitt parasitter som sitter på skinnet. En annen hval (delfin) som liker høye svev, er kvitnos. Foto: Ole Bernt Gammersæter. 

Her ser vi to knølhvaler på jakt. Sjøfugl følger tett for å få seg et gratis måltid når hvalen presser fisk og krill opp mot overflaten.  Foto: Øyvind Tangen. På det nederste bildet ser man tydelig den lille og klumpformede ryggfinnen og de store, lyse sidefinnene. Knølhvalen har også to pustehull. Foto: Hans Petter Tysnes.

Les også om spermhval

eller

 spekkhugger

 

 

Film: Knølhval

 

Til fiskeri.no

 

website counter