Hvalfangst med "Fiskebank" på slutten av 1990-tallet

"Fiskebank", M 210 SM, fra Smøla. Båten er bygget i 1965. På styrbord side ser vi en bom som strekker seg ut over skutesiden. Denne brukes når hval skal hales opp. Mannskap da bildene ble tatt: Skipper; Torkild Hopmark, styrmann; Herman Reitan, maskinist Leif Inge Hopmark, fangstmann; Bjørn Brevik og Bernt Tysnes, stuert; Hans Petter Tysnes. Samtlige bilder på denne siden er tatt av Hans Petter Tysnes.

Hvalkanon med granatharpun (50 mm Kongsberg fangstkanon). Avstand til målet: 10 - 50 meter. Under optimale forhold: 60 - 80 meter.

Når harpuna treffer hvalen, eksploderer granaten (rød). Et korrekt treff påfører dyret så stor skadet, at døden inntreffer umiddelbart.

Vågehvalen er gjenkjennelig på den vesle ryggfinnen som sitter langt bak på kroppen. Når man kommer nærmere, vil en hvit flekk på sideluffene bli synlig. Denne er til god hjelp for skytterne når de sikter seg inn for et korrekt treff. Her ser vi en voksen hval i solgangsbris i 1998.

Skytterne på hvalfangsfartøy har gjennomgått grundig opplæring og skytetrening. Under fangsting blir hvert treff evaluert og gjennomgått sammen med inspektøren ombord. Inspektøren ombord noterer ned alt som skjer under fangstingen, og "obduserer" hvalen for å kunne gi detaljerte opplysninger omkring dyret og avlivingen. Ingen andre i norsk fiskerinæring blir så nøye evaluert og kontrollert som skytterne på hvalfangstfartøyene. Bildet viser reder og skytter; Torkild Hopmark som eier "Fiskebank" sammen med broren Leif Inge. Begge har drevet hvalfangst hele livet, bare avbrutt av stoppen fra 1987 - 1993. Tidligere drev de "Magerøy" til fangst ved Grønnland.

"Fiskebank" har fått fangst. Vågehvalen er halt inn til skutesiden. Luker i rekka blir åpnet, og hvalen dras opp fra babord mot styrbord. På bildet ser vi en gjennomsnittlig hval fra nordsjøfeltet. Lengde: ca 8 meter. Kjøttvekt: ca. 2000 kg.

Hans Petter Tysnes er med "Fiskebank" under hvalfangsten og har blant annet ansvar for at mannskapet får seg noe å spise. Bak ham ligger en stor hunnhval på 9,28 meter skutt ved Finnværet i Sør-Trøndelag. Kjøttvekten på denne var 3 500 kilo.

Hvalen parteres. Kjøtt skilles fra ben og spekk. Også spekket blir tatt vare på. I Norge har vi store lager med hvalspekk i påvente av at det åpnes for eksport til Japan.

Inspektøren, Hege Vaagaasar fra Vågå i Gudbrandsdalen, foretar sine undersøkelser av hvalen. Denne oppgaven påkrever veterinærutdannelse. I bakgrunnen står fangstmann Bernt Tysnes; en veteran med over 20 fangstsesonger bak seg.

Her ser vi "Villduen" av Vesterøy ved Fredrikstad. Hvalen de har skutt er antakelig den største som er fanget i de senere år. Hvalen var over 10 meter lang og de måtte dele den i to for å få den ombord. En prestasjon i seg selv ettersom båten bare er 14 meter lang. "Villduen" sank ved kai for to år siden etter en eksplosjon. Som arvtaker for "Villduen" ble "Onsøyværing" anskaffet. På bildet ser vi hvordan deler av rekka på "Villduen" er åpnet for å kunne dra hvalen inn på dekk.

 

Norsk hvalfangst ble gjenopptatt i 1993. Da var kvote på 226 dyr, og denne økte gradvis mot slutten av 1990-tallet. Etter 1998 har kvotene på vågehval blitt redusert hvert år. Kvoten for 2000 var på 655 dyr. For 2001 ble kvoten redusert til 549 dyr. Kvoten var fordelt på ulike fangstområder: 127 dyr i Nordsjøen, 11 dyr i Vestfjorden, 260 dyr i Barentshavet, 120 dyr ved Svalbard og 31 dyr ved Jan Mayen. For 2007 er kvoten satt til 1052 dyr. I slutten av 2006 ble det kjent at også Island har åpnet for hvalfangst, etter 20 års forbud.

Vågekvalbestanden i Nordaust-Atlanteren ble i 1995 estimert til 112.000 dyr av vitenskapskomiteen i IWC (International Whaling Commission), som også regner med en årlig tilvekst på 2 %, rundt 2 200 dyr.

*

Til fiskeri.no            Tilbake til diverse

*