Diverse muslinger (skjell) og snegler m.m.  2004 

Det er mye interessant i strandsonen, og noe blir mer eller mindre utnyttet kommersielt. Først ut er bilder av den vanlige strandsneglen (Littorina littorea). Fra 1999 er det årlig blitt eksportert noen få titalls tonn; mest fra Sørlandet, men fra 2003 også fra Karmøy. Sneglene plukkes for hånd, pakkes i sekker og sendes levende til Sør- og Mellom-Europa.

06.20.Strandsnegl04a.jpg (101587 byte) 06.20.Strandsnegl04b.jpg (97220 byte) 07.28.Strandsnegl04e.jpg (110261 byte) 07.28.Strandsnegl04f.jpg (82564 byte)
06.20.Strandsnegl04a 06.20.Strandsnegl04b 07.28.Strandsnegl04e 07.28.Strandsnegl04f

Blåskjell (Mytilus edulis) er både vanlig og godt. Det dyrkes blåskjell i stor skala langs store deler av  kysten ( i fjordene). Skjellet er særkjønnet og høstes tidligst når de er tre år gamle. Naturlige forekomster i strandsonen finnes gjerne i viker og bukter, og helst der det blir tilført ferskvann. I perioder kan blåskjellene beite på alger som kan gi matforgiftning. Blåskjellvarselet (se evt. tekst-TV) forteller når blåskjellene kan spises. Skjell som er høstet kommersielt kan trygt spises.

07.26.Blaaskjell04b.jpg (114981 byte) 08.07.Blaaskjell04b.jpg (90199 byte) 07.27.Blaaskjell04a.jpg (44240 byte) 07.26.Blaaskjell04c.jpg (40483 byte)
07.26.Blaaskjell04b 08.07.Blaaskjell04b 07.27.Blaaskjell04a 07.26.Blaaskjell04c

Østers er en delikatesse ( ifølge dem som har spist dem rå). I Norge har vi naturlige forekomster av flatøsters (Ostrea edulis), også kalt Europeisk østers. Den finnes i grunne og oppvarmede bukter og poller, men trenger høy temperatur for å gyte. Den finnes ofte der det er liten sirkulasjon i vannet, og der det tilføres ferskvann som legger seg over saltvannet og skaper en slags drivhuseffekt. Østersen skifter kjønn en gang per år, men krever langvarig varme for å sette i gang gyting som skjer når temperaturen er over 25 grader. Etter at kommersiell bruk av østers opphørte i mellomkrigsårene, ser det ut til at vanntemperaturen de siste årene igjen gir vilkår for å ta i bruk gamle yngle- og vekstpoller.  

07.26.Oesters04c.jpg (105541 byte) 07.26.Oesters04a.jpg (90529 byte) 08.04.Osters04a.jpg (43088 byte) 07.27.OestersUnderside04a.jpg (47629 byte)
07.26.Oesters04c 07.26.Oesters04a 08.04.Osters04a 07.27.OestersUnderside04a

Hjerteskjellet (Cerastoderma edule) har fått navnet etter hjerteformen som dannes av de to skalldelene (se 3. bilde under). Fargen kan variere fra kritthvit til brun-grå. På sand- og mudderbunn kan skjellene være helt eller delvis nedgravd (det er to skjell på 2. bilde under). Skjellene høstes kommersielt bl.a. på mudderbankene ved Holland. Også i Norge arbeider man med mulighet for kommersiell høsting på store og grunne sandstrender (sandbanker) fra Trøndelag og Nordover. Arten finnes helt nord til Vest-Finnmark, selv om både vekst og tetthet er dårligere så langt nord. Nederst følger et blide av en ansamling av glassmaneter.

07.27.Hjerteskjell04a.jpg (64619 byte) 07.28.Hjerteskjell04d.jpg (92004 byte) 07.28.Hjerteskjell04f.jpg (75781 byte) 08.07.Hjerteskjell04a.jpg (85871 byte)
07.27.Hjerteskjell04a 07.28.Hjerteskjell04d 07.28.Hjerteskjell04f 08.07.Hjerteskjell04a
07.01.Glassmaneter04a.jpg (86548 byte) * * *
07.01.Glassmaneter04a * * *

© fiskeri.no se flere maritime bilder på scanfishphoto