ASDIC - en akustisk revolusjon (Del 2)

 

Simrads første forsøk

Simrad første fremstøt som asdic-produsent var å tilby en utbyggingspakke til konvensjonelle Simrad-ekkolodd. Svingeren stod i forbindelse med ei stang som gikk gjennom kjølen, maskinrommet og opp til styrehuset. Herfra kunne svingeren dreies manuelt i ønsket retning, og resultatet kunne avleses på ekkoloddet. Utstyret viste en rekkevidde på opptil 800 meter og forsøkene virket tilfredsstillende. Prisen lå på 16 000 kroner; eller bare en brøkdel av et komplett asdic-anlegg. "Geitung" av Skudesneshamn ble bedt om å prøve ut Simrads asdic-tilbehør under sildefisket i 1955.

 

Asdicens fortrinn

Øst av Seydisfjord hadde to fartøy observert et par sildeåter. Begge fartøyene satte kursen mot åtene, og "Geitung" kom først frem til den største åta. Båten sèg sakte mot åta, men asdicen viste "mye spetakkel men lite liv". Dermed satte "Geitung" kursen mot den minste åta som gav langt bedre registreringer på asdicen. "Geitung" kastet og fikk god fangst. Den konkurrerende båten fra Ålesund kastet på den store åta, men fangsten gav bare 10 tønner. Ålesundsskipperen henvendte seg da til skipperen på "Geitung" - Eilif Vassbakk - og undret seg: "Du må være en merkelig mann som kastet på den minste åta når du hadde sjansen til å ta den største. Du skulle vel ikke ha den "djevelskapen" ombord?" Jo, asdicen gav "Geitung" et fortrinn, og investeringen var i så måte ikke bortkastet. Eilif Vassbak var imidlertid ikke helt fornøyd med apparatet. Den lange stanga vibrerte, og under fart var det håpløst å få inn gode signaler. Man måtte helst kople ut propellen og sige sakte fremover for å unngå forstyrrelsene. Vassbakk var overbevist om asdicens fortreffelighet, men var ikke fornøyd med Simrads løsning. "Geitung" byttet derfor ut Simrad-anlegget med en asdic fra Kelvin Hughes.

AsdicFoto6.jpg (41634 byte)

Simrad hadde mange konkurrenter på slutten av 1950-tallet. Kelvin Hughes` asdic var en av disse. Fiskerne klagde imidlertid på servicen fra de utenlandske produsentene. Et av Simrads store fortrinn var at de hadde forhandlere langs hele kysten, og var raskt på plass for å foreta justeringer og reparasjoner. 

 

 

AsdicFoto7.jpg (24686 byte)

Rogalandsbåten "Geitung" var ikke fornøyd med Simrads asdic-tilleggsutstyr. Skiftet derfor over til Kelvin Hughes en periode før en bedre Simradmodell ble tatt i bruk. Foto: Eilif Vassbakk.

 

Flere får asdic

Simrad hadde fått solgt et fåtalls asdicanlegg av typen som stod i "G.O.Sars", men kundene var militære. Hverken prisen eller størrelsen på disse anleggene var tilpasset fiskeflåten. I 1956 fikk Simrads "basdic" et gjennombrudd. Basdicen var en manuelt styrt asdic som var montert i loddebåten (basbåten). Basen fikk dermed det mest moderne hjelpemiddelet ombord i sin egen båt. Ideen til produktet kom fra Simradforhandleren Radek i Bergen. Simrads gode kontakter både til forsvaret, forskning og til selve grasrota var avgjørende for den kommende suksessen som asdicprodusent. Et fåtalls fartøy brukte Simrads asdic-tilleggsutstyr til ekkoloddet og basdicen hadde vært en suksess, men dette var ikke godt nok til å ta opp konkurransen mot konkurrentene. Utviklingen av havfisket tilsa at et godt asdicanlegg burde plasseres i hovedfartøyet. Blant annet hadde Elac`s "Storasdic" en rekkevidde på to tusen meter, og på snurperen "Ludo" ble dette anlegget foretrukket i 1957. Under sildefisket hadde skyssbåten "Sirafjord" årlig foretatt ekkoloddmålinger for HI under rutefarten mellom øyene i Sunnhordland og Nord-Rogaland. I rapporten for 1957 skriver skipperen, Johs Klovning, at "..me er visseleg heilt overflødige. Så godt som fiskeflåten er utstyrt med ekkolodd og asdic, fylgjer dei silda sjølv når ho er komen så langt som her sør". Ekkoloddet var standardutstyr, og sammen med opplysningene fra naturen, hadde fiskerne ingen problemer med å vite hvor silda var; selv uten asdic.

 

Silda står dypt

Sildeundersøkelsene og selve fisket på siste halvdel av 1950-årene viser at silda ble stadig vanskeligere å fange før den kom inn til gytefeltene. Når Norges Sildesalgslag oppsummerer sesongene, står det stadig oftere at "silda står dypt" og at "store deler av snurpenotfisket foregår om natta, da silda letter noe". Samtidig bærer sildefisket ved Island stadig mindre preg av å foregå ved Island. Silda vandrer over større områder, og uten "Devold og Sarsen" kunne det vært mange svartår for norsk sildefiske.

AsdicFoto8.jpg (27594 byte)

Simrads produkter ble en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt. På veien mot nye og bedre produkter var tilbakemeldinger og tips fra forhandlerne og fiskere svært viktig. Radek i Bergen var i så måte en viktig medspiller. Bildet viser en annonse fra 1966.

 

HI øker salget

Asdicsalget gikk tregt, til tross for at utvalget var økende og prisene stadig mer akseptable. I 1958 ble Simrads "Sildeasdic" introdusert, og det nye havforskningsfartøyet "Johan Hjort" var blant de første som fikk monterte den nye modellen. Sildeasdicen var Gerhardsens gave til fiskerne. Den var spesielt tilpasset sildefisket, men fiskerne hadde ingen hast med å anskaffe seg det nye produktet. Det var først da Gudmund Vestnes (HI) uttalte at overflatetemperaturen i havet hadde sunket, og at silda ikke i samme grad ville komme opp i overflaten, at fiskerne fikk det travelt med å installere asdic. Dette blir ansett som den utløsende faktor til at Simrad måtte øke produksjonen av Sildeasdicen fra 50 til 200 stk i 1959. Samme år holdt Fiskeridirektoratets undervisningskontor kurs i bruk av asdic og ekkolodd. Dette var påtrengt da det krevdes noe opplæring for å få den fulle nytte av apparatene.

 

 

Integrering av asdic

Sildeasdicen var Simrads første egenproduserte sonar for havgående fiskefartøy. Samtidig arbeidet Simrad med en Superasdic til HI. Fremdeles nøt Simrad godt av kontakten med forsvaret og HI. I tillegg ble kontakten med forhandlere og fiskere tillagt stor betydning når produktene skulle utformes. I 1961 stod Superasdicen ferdig og to stykker ble solgt til HI og ett til det amerikanske forskningsfartøyet "David Star Jordan". Simrads produktutvalg innen sonarer ble større, og markedsandelene gikk i norsk favør. I 1965 var Simrad ledende på verdensmarkedet. Nå var hele den havgående flåten utstyrt med asdic, og deler av kystflåten hadde også tatt i bruk nyvinningen. Konkurransen på markedet gjorde at utviklingen mot bedre produkter fortsatte. Apparatene ble mindre, rimeligere og bedre.

 

AsdicFoto9.jpg (36528 byte)

Sildeasdicen fra Simrad ble trykket til brystet av fiskerne; en suksess som hadde sammenheng med at silda endret adferd.

 

 

Digresjon: "Størjekast med asdic"

Ett av de første årene på 1960-tallet (1961 eller 1962) klarte "K.S.K." å lokalisere størje ved hjelp av asdic. Karl Karlsen forteller at dette ble gjort om natten vest av Bulandet. Asdicen ble tiltet nesten horisontalt for å oppdage størjene som holder seg høyt i sjøen. Det påfølgende kastet - og fangsten - er det eneste kjente tilfelle der akustikk er brukt under størjefangst.

 

Asdic for alle

På slutten av 1960-tallet opplevde man en dramatisk nedgang i flere pelagiske bestander. Et langvarig overfiske viste seg å få dramatiske konsekvenser for fiskeflåten. Asdicen hadde vist Devold og fiskerne vei hvor enn silda måtte gjemme seg. Akustikken avslørte fiskens oppholdssted og vandringsmønster, og for forskerne ble akustiske målinger uunnværlig både for å bli kjent med fiskens syklus og for å anslå en bestands størrelse. Utviklingen av asdic gikk mot digitalisering og bruk av fargeskjermer. Konkurransen fortsatte mellom Simrad og de utenlandske produsentene. Av disse kom japanske Furuno til å bli en av de hardeste.

AsdicFoto0.jpg (58578 byte)

"K.S.K" som nybygg i 1954. Foto utlånt av Karl M. Karlsen.

 

Akustiske bestandsmålinger

Paradoksalt nok har et redskap som muliggjorde nedfisking av flere bestander, nå tatt plass som et verdifullt redskap for å hjelpe oss å foreta en forsvarlig regulering av de samme bestandene. Ved å bruke ulike frekvenser (Khz) kan både fiskere og forskere få et mer nyansert bilde av det som befinner seg under overflaten. Lav frekvens gir god rekkevidde, mens høyere frekvens gir god oppløsning. Også i våre dager fortsetter arbeidet med å gjøre akustiske målinger mer presise, og å fjerne ulike former for "støy". I dette arbeidet spiller Instrumentavdelingen ved HI fremdeles en fremtredende rolle.

Tilbake til del 1

Norsk Fiskerihistorie

Til fiskeri.no

 

 

Med takk til dem som har lånt ut bilder samt Finn Hogne Kristensen (Simrad) og Hans Petter Knudsen (HI).

 

 

website counter