En fiskehistorie om storkveita

Torstein Halstensen kan trygt kalles for en kveitespesialist. Det finnes ikke mange av hans slag. Han kjenner til mange av gytefeltene, og han har inngående kunnskap om kveitas vandringsmønster. Han er stadig på jakt etter å avsløre kveitas hemmeligheter. Det er ikke mange som har spesialisert seg på kveitefisket, og det er det heller ikke rom for. Kveitefiskets historie vitner om en sårbar fisk, særlig når gytefeltene blir hardt beskattet.  Derfor er Torstein også en mester i å ikke avsløre sine fiskeplasser. Han bruker sin kunnskap til å bistå forskere som foretar merkeforsøk. I tillegg har han levert mange levende kveiter som stamfisk til kveiteoppdrettere. Han har aldri tatt livet av ei kveite med vilje, men noen uhell har det vært. Ofte er de blitt sluppet tilbake til dypet. Torstein har også mange historier om kveitefisket, og en av dem opplevde han like før Jul i 2003.

 

Kjempekveita

Den 13. desember var jeg og en kamerat ute for å trekke liner på et av kveitenes gyteområder. Linene var satt på 650 meters dyp. 

Mens jeg halte på lina, fikk jeg følelsen av at noe kom mot meg fra dypet. Nedi sjøen kunne jeg skimte ei stor floke av tauverk og kroker,  jeg visste at noen måtte ha stelt i stand floka, og at hovedpersonen var i nærheten. Jeg begynte å hale linene for hånd, og etter en stund fikk vi se den største kveita jeg noensinne hadde sett. Kveita kom sakte mot oss, og vi fant frem håven. Kveita var imidlertid for stor, så vi klarte ikke å få håven rundt henne. Vi ble rådvill, og visste ikke hvordan vi skulle berge storfisken. Å løfte den om bord var utelukket ettersom fisken veide over 140 kilo og var godt over 2 meter lang. Å drepe fisken og slepe den til land var utenkelig. Jeg ringte til lands og bad en kamerat om at ta med minst fem mann for å hjelpe meg. Fisken skulle tas levende, og planen var å bruke den som stamfisk for kveiteoppdrett. Jeg ville leie en stor båt slik at jeg kunne få transportert kveita til en tank. Vi hadde med oss en spesiallaget bag som jeg bruker til å oppbevare levende kveite i. Bagen er laget av samme materiale som seilene på seilbåter. Dette på grunn av styrken og for å beskytte fiskens slimlag. Det lyktes heldigvis å få kveita til å svømme inn i bagen, og der måtte den være til jeg hadde fått tak i forsterkninger. Bagen ble liggende midtfjords og flyte fritt. 

Neste dag fant jeg bagen 13 kilometer lengre inn i fjorden. Kameratene mine var på vei, og jeg ville sjekke at alt stod bra til før hjelpen ankom. Jeg fikk tak i vaket, og dro bagen opp mot overflaten. Da bagen kom opp til tre meters dybde, gikk kveita fullstendig berserk. Bagen var ikke dimensjonert med tanke på slike beist, og jeg fryktet at det bare var et tidsspørsmål før bagen ville revne. Jeg hadde knapt tenkt tanken, da bagen ble revet opp, og kveita kom ut. Fisken lagde et halvannen meters hull i bagen, og nå var det bare kroken som ennå satt i kjeven og litt tauverk som gjorde at jeg fortsatt hadde kontakt med kveita. Fisken la på svøm med bagen etter seg. Jeg prøvde å bremse henne, men jeg hadde bare 30 meter tau. Kveita var så sterk at jeg var sjanseløs mot henne. Derfor kjørte jeg etter henne med båten. Det var som å prøve å temme en villhest. Hun hadde tydeligvis samlet krefter i løpet av nattens opphold i bagen. Plutselig røk tauet helt inne ved kroken, og den store kveita satte kursen nedover i fjorddypet – heldigvis helt uten skader. Jeg satte meg ned og stirret i dørken – men jeg var ikke lei meg. Jeg var tvert imot glad for å ha sett og å ha opplevd et møte med ei så stor og kraftig kveite. Selv om jeg har hatt mange kveiter på kroken, er dette den største jeg har sett så langt. Den hører til i dypet, og jeg vet hvor den gyter. Ser derfor ikke bort fra at jeg får treffe henne igjen. Kanskje den en gang kan bli en del av merkeforsøkene vi driver med? Det ville i så fall ha vært en enorm opplevelse. Det eneste jeg beklager, er at jeg ikke fikk tatt bilder av kjempen – det skal jeg gjøre neste gang hun biter på kroken.

                                                           Torstein Halstensen. adfa

 

 

Kveite1.jpg (109706 byte)

Ingen småfisk dette heller, men Torstein har aldri møtt ei så stor kveite som den han fikk på kroken like før Jul 2003. Foto utlånt av Torstein Halstensen

 

 

Kveitetilfoto2.jpg (58095 byte)

Her er ei 80-kilos kveite som Torstein fikk ombord for å forskerne kunne montere sender på den. Foto utlånt av Torstein Halstensen.

Torstein har fortsatt å bruke sin kunnskap til å bistå med levendefangst av kveite i 2007. Se alle bildene her

Til fiskeri.no

 

website counter