Størjefiskets historie (Del 2)

Bølgedaler med rekorder

I 1960 opplevde man et nytt oppsving i fisket. Nylonnøter, kraftblokk og Malorullen skapte ny optimisme på 1960-tallet. I 1962 var flåten oppe i 129 bruk og mange gjorde en svært god sesong. Dette året satte "K.S.K" fra Øygarden ny rekord med 432 tonn i løpet av sesongen. Dette utgjorde 900 000 kroner; en sum som var svimlende høy for 40 år siden. 1962 var siste året størja inntok Helgelandskysten. Optimismen fra 1962 fikk seg imidlertid en knekk året etter da over 100 fartøy ikke fikk en eneste fisk. Slik fortsatte sesongene med lyspunkt og bølgedaler. I 1967 satte "Salvøy" fra Karmøy ny rekord med 108,7 tonn størje i ett enkelt kast. Sammen med "Fremad II" (Tysvær) klarte mannskapet å holde liv i så mange fisker at kastet ikke gikk til bunns. En lettbåt lå inne i kastet og fisket opp død fisk for å lette presset på nota. Hele tiden ble nota holdt godt ute for å hindre at all fisken døde på en gang. Fisk for fisk ble halt opp, og etter hvert kunne mer not tas inn. Bare ei størje unnslapp ved å svømme over nota. 

 

Noen gir seg aldri

Utover 1970-tallet var det en liten, avventende flåte som bare i korte perioder fant det hensiktsmessig å gå ut på feltet. For disse kunne det også være gode sesonger, men fisket var preget av usikkerhet. Samtidig opplevde man kollapsen i sildebestanden og omstrukturering i fiskeflåten. I denne prosessen ble mange fartøy kondemnert og flere kjøpte seg ringnotsnurpere. Perioder med gode fangster opplevde man blant annet i 1975. Da ble fisket stoppet hele tre ganger på grunn av avsetningsvansker. Det var ventet at størjefisket skulle få noe oppsving, og da fisket endelig gav fiskerne en smak av eventyr, kollapset mottaksapparatet. 

 

Digresjon: Til å gråte over

En fin sommerdag på 1970-tallet fikk et notlag endelig se størje i overflaten. De hadde vært på feltet i flere uker og speidet tålmodig etter de små tegn som kan avsløre størja. Være hadde vært fint, men de hadde ikke fått fisk på dekk. Andre fartøy hadde fått fangst, og en sesong uten fisk gjør seg dårlig i regnskapet og i husholdningsøkonomien til mannskapet. Notlaget ble derfor svært lykkelig over å se en fin stim med stø kurs. Det rutinerte mannskapet kastet rundt stimen og kunne se at stimen var inne i nota. Overlykkelig og meget entusiastiske startet de å snurpe sammen nota. Det etterlengtede øyeblikket var kommet. Dette hadde de gjort mange ganger før, og de visste at om få minutter ville sesongen, og økonomien, være reddet. I sin iver startet de snurpinga for tidlig. Nota var ikke sunket skikkelig ned og snurpingen gjorde nota grunn og trang. Ei størje satte derfor kusen mot notbåten der det ennå var en åpning. Like ved baugen smatt størja ut. Notlaget klarte ikke å få opp snurperingene og lukke nota før resten av stimen fulgte etter i samme åpningen. På noen få meters avstand kunne et fortvilet mannskap se at et femtitalls store størjer svømte ut av nota. Fiskeren fra Rogaland som fortalte dette avsluttet historien med at: Da satte vi oss ned - voksne menn - og gråt... 

 

Ringnot lot seg friste

På 1970- og 1980-tallet var det flere ringnotbaser som ikke klarte å styre seg når de så størje. Flere fangster ble således tatt av ringnotfartøy. Dette skapte en viss irritasjon blant dem som ennå hadde størjefisket som en del av årsinntekten. Det fåtall av størjestimer som viste seg i løpet av en sommer kunne gi et drivverdig fiske for størjefartøyene, og da var det bittert å oppleve at en annen fartøygruppe "forsynte seg" av det vesle som var. Fisket var imidlertid aldri regulert eller konsesjonspålagt. Ringnotfartøyene gjorde i så måte ikke noe ulovlig da de grep sjansen.  I 1986 ble de siste størjefangstene tatt. Dette satte en sluttstrek for det mest eksotiske og uforutsigbare fisket vi har hatt langs norskekysten. 

Storjefoto1.jpg (42278 byte)

"Fremad II" tar 85 størjer i 1968. "Salvøy" til høyre i bakgrunnen. Foto: Oddvar og Kjell Hausken.

Storjefoto7.jpg (67139 byte)

Så sent som i 1962 deltok 129 notfartøy i størjefisket. Her er store deler av flåten med følgefartøy samlet i Fedje havn. Man må tilbake til 1930-årene for å finne tilsvarende ansamlinger med fartøy på Fedje. Fra venstre: "Feiefjord", "Rødving", "Campella", "Gladys", "Smelvær", "Speranza", "Trovik", "Basholm", "Flid" (SF 17 SU) og "Aslaug". Foto utlånt av Alf Gullaksen.

Storjefoto5.jpg (58902 byte)

Fisken en kvalt av mangel på oksygen. Stropper blir slått rundt sporen og fisken heises ombord. Foto fra "Salvøy":  Olav Ovesen.

Storjefoto6.jpg (66890 byte)

"Saltskåren" deltok 35 sesonger på størjefisket. 14. august 1986 blir basen, Arne Saltskår, foreviget  med de siste 6 størjene som ble tatt ombord. Foto utlånt av Arne Saltskå

rStorjegraf2.jpg (48367 byte)

Grafen viser norsk størjefangst i 1000 tonn fra 1925 frem til 1986.

 

Siste størjekast

Det skulle gå 13 år før ei størje igjen skulle få møte en norsk notvegg. Etter flere størjesyner i 1998, viste flere fartøy interesser for deltakelse i 1999. Mange har fremdeles ei størjenot liggende og det er vanskelig å holde seg borte når størjefeberen rammer erfarne størjebaser. I 1999 fikk 10 fartøy anledning til å delta i størjefiske med en begrensing på et totalkvantum på 100 tonn.  Av disse var det bare Dagfinn Alisøy med "Gould Dollar" som klarte å holde hodet feberfritt da størja viste seg. Resultatet ble et kast på 18 fisker, og det er alt som til dags dato er tatt siden 1986. 

 

Fremdeles jakter man på størja

Selv om det ikke er tatt fangster de siste årene, hadde fem fartøy søkt om konsesjon i 2002. Fra Sogn og Fjordane stilte (som vanlig) "Gould Dollar" sammen med "Bluefin" og "Albacore". Til å forsvare størjetradisjonene i Hordaland stilte Lie Management med to fartøy; "Liaskjæren", som har hatt mye størjeblod på dekk i tidligere år, og "Lifisk". 

I løpet av sommeren og høsten ble det sett mye størje langs kysten. Observasjoner ble gjort fra Halten i nord, til Løno i sør. Til tross for flere størjesyner, ble det ikke tatt fangster. Årsaken til dette skyldes delvis at båtene var opptatt med makrellfiske og senere refordeling av makrellkvoten. Dessuten er det nærmest tilfeldig om størjebåtene har størjenota ombord og befinner seg i nærheten av der observasjonene blir gjort. Kvotene i år 2002 var satt til 100 tonn per fartøy.

 

Fremtiden

Så lenge størja beskattes så hardt i Middelhavet og i den sørøstlige delen av Atlanterhavet, kan vi ikke forvente at den vil komme til våre breddegrader i store mengder. På markedet i Tokyo har størje gått under hammeren for over 1000 kroner per kilo. Da er det vanskelig å få andre nasjoner til å begrense beskatningen for at bestanden skal vokse seg stor nok til at norske fiskere skal få ta del i festen. Bestanden i dag er bare en femtedel av det som blir ansett som en "bærekraftig bestand". Samtidig må vi vedgå at Norge heller ikke hadde noen begrensning i størjefisket den gang det var mye å ta av og havet virket utømmelig.

Storjefoto9.jpg (60005 byte)

"Flid" av Smøla, med størjekast i 1971. Etter å ha levert en fanst til sløyefartøyet "Finn", gjør den et nytt kast. Foto: Fiskeri.no

Saltskåren

 

Se flere filmer

 

Oppdrett av størje

Størja er avhengig av temperert vann og kommer derfor bare til norskekysten om sommeren. Det kan nevnes at i 1954 svømte store mengder størje inn i Varangerfjorden. Den usedvanlig høye havtemperaturen gikk raskt ned mot normalt, og det kalde vannet hindret størjene å komme seg ut av fjorden. Om vinteren fikk mange trålere døde størjer i trålen. Størjene hadde frosset i hjel på grunn av innsig av kaldere vann. Det samme fenomenet er kjent fra Østersjøen. Dette tilsier at oppdrett av størje må skje i et landbasert anlegg. En annen faktor er plass. Størja må være i bevegelse hele tiden for å få nok oksygen. Blir det for trangt, vil den "drukne" og synke til bunn. For oppdretterne vil det også være vesentlig å gi størja nok mat til å gi hurtig vekst. Størja er en evig aktiv muskelbunt. Et slikt liv krever store mengder føde. Oppdrett av størje i Norge vil derfor måtte foregå i enorme landbaserte anlegg med tilførsel av varmt vann, og fôrkostnader langt utover det vi kjenner fra oppdrett av laks og ørret.

Storjefoto8.jpg (81513 byte)

Panikkslagen fisk presses sammen. Når størja mister bevegelsesfriheten, får den for lite oksygen, og blir heist ombord i "bare delvis bevisst tilstand". Foto: Edvind Bakkevik

Til "Alt om størje"

Med takk til alle som har bidratt med bilder og informasjon.

Til fiskeri.no

website counter