Størjefiske i 1920-årene

 

Forsøksfiske efter makrellstørje

Beretning fra Nils Hågensen 20 okt 1925:

Fra mine utenlandsreiser hadde jeg lært hvilket godt og ettertraktet produkt tunaen var. Jeg foretok en del prøvesendinger av forskjellige fiskesorter for å finde et produkt som kunne selges ved sinde av tunaen. Dette mislykkedes.

Da jeg imidlertid på ettersommeren 1921 av den utmerkede fiskeriiagttager Anders Refsnes, blev gjort opmerksom på de ødeleggelser størjen gjorde på sildeplassene og at den var det samme som den italienske tuna, bestemte jeg med en gang at løse dette fiskerispørsmål.

Allerede næste dag sendte jeg et sirkulære til en flerhet av fiskeriforeninger langs kysten, og av svarene fremgik det straks at der var nok av fisk. Det gjalt bare at finde den rette måte  at ta den på.

Jag undersøkte selfølgelig samtidig de forskjellige fiskemåter i Middelhavet, Frankrike og Kalifornien. Årets resultat var kun nogen fisk tat på krok og not. Alle forsøk på at interessere folk for dette nye fiske blev utledd. 

I 1922 hadde jeg et løfte om at få financiert nedlægning. Der blev da i Bundefjord ved Oslo først tat 66,dagen etter 30 med en lang makrellnot. En del blev solgt, mesteparten blev kastet da der ikke var marked for den. Banksjef Volckmar, som jeg tilfeldigvis traf og fortalte herom, så straks hvilken betydning dette fisket ville ha for den norske hermetikkindustri og satte meg istand til at anskaffe den første snurpenot. Denne blev håndbundet og kom så sent ut at størjen var blit for vild. Resultatet av forsøkene der dreves over en maaned fra Ferder til Drøbak var yderst dårlig. Allikevel så jeg så meget at jeg blev styrket i den oppfatning at vi i snurpenoten har et redskap som egner sig for vore forhold og jeg er fremdeles av samme mening.

I 1923 var størjen masser til stede i de Trondhjemske fjorde, og ved at dele ut gratis kroker lykkedes det at få fiskerne til at fiske en del, vel 100 størjer. I dette arbeide og likesom den hele tid senere har disponent Kristiansen, Skibs- & Fiskeutstyr, Trondhjem vært mig og den hele sak til uvurderlig nytte. Jeg var lovet finansiering av nedlægging men da der var nedlagt 4 fisk blev dette løfte brudt og det lykkedes trods alle anstrengelser ikke at få nogen fabrik eller privatmand til at interessere sig for nedlægningen.

I 1924 måtte jeg legge arbeide an på et meget bredere grunnlag. Jeg måtte anskaffe mig en fabrik. Det lykkes at få et samarbeide med et italiensk firma der sendte arbeidere og en fiskeekspert oppover. Av stor nytte var samarbeide med Bernhard Hanson der benyttet Kronstads harpungevær. I september ble det gjort en hel del størjekast, men noten holdt ikke og resultatet var kun 11 fisk. Sterkere not ble etter dette laget men da var det for sent for det år. Jeg hadde basene Nils Otterlei og Edv. Ellingsvåg som var utmerkede fiskere.

I 1921, 22 og 23 lot den sig godt ta på krok og ville være lett at skyte, mens størjen i 1924 ville ikke ta på nogen agn og var vanskelig å skyte.

I 1925 kom melding om størje de første dager i juli. Karene Otterlei og Ellingsvåg var optatt med seifiske så jeg gikk ut med dampbåten «Byfjord» 15 juli, 15 dager for sent. Notbas var Leonard Ore, Frøya. Det ble gjort 20 bomkast på Frøyfjorden, størjen var så vild at den stakk ned lenge før der var snurpet sammen.19. aug. ble noten lagt opp i Trondhjem. Imidlertid hadde Edv. Ellingsvåg fått John Slatlem, Vevang som hadde stor nok båt interessert. Noten ble sendt til Vevang og de var ute å Frøyfjorden mellom 21 og 27 sept men det var spredte forekomster og ingen kasting. Både Slatlem og Ellingsvåg vil forsøke et andet år og da begynde de første dage i juli.

Under notfisket oppdaget jeg at størjen stakk ned da den møtte noten. Jag konstruerte nu en ny kombinert snurp trål.  Den er 50 favner lang med åpning 50x8 favner. Det var ringer festet rundt åpningen slik at den kunne lukkes på kort tid med at gå fuld fart med de to slæpende motorbåter. Det er et utpreget sommer og godversredskap. Vi gik ut den 29 aug. med 2 motorbåter. Det var ikke mulig å treffe størje i godt ver som gikk slik (i stripe) at vi kunne få et ordentlig forsøk. Noten ble sendt til Oslofjorden. Under hr. Wichstrøms ledelse blev der foretat prøvesetning med godt resultat av manøvreringsevnen. Størjen var i mellomtid trukket ut fjorden så moten blev returnert etter 8 dagers forløp.

Det er i år fisket ca. 75 på krok i forbindelse med draging av sildegarn. 400 fiskere fra Stadt til Tromsø har nu anskaffet sig kroker fra Skibs- & Fiskeutstyr, Trondhjem og vil være klar til neste år under garn og notfiske av sild.

Resultatet av årets fangst  i  det Trondhjemske og nordover er 125 fisk.

Næste års forsøk må gå ut på videre utnyttelse av det udmerkede Kronstads gevær.

Krokfisket med agn vil vistnok selv nu utvikle. Der er så mange der interesserer sig for dette fiske at det vil gå sin gang.

Det mislykkede snurpefiske vil bli fortsatt og erfaring har man også vundet. Snurpetrålen vil bli et sikkert redskap. Der er også lavet et drivgarn, men veret har hindret forsøk dermed. Først når fisket og forsøkene drives av flere kan man vente et helt godt resultat.

 

StorjeTilNorkyn.jpg (55705 byte)

Edvard Ellingvåg med de 24 størjene tatt av "Tampen I" i 1926. Foto utlånt av Olise Haugsnes

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Snurpefoto5.jpg (48709 byte)

"Tampen I" med fangst. Foto fra 1926 utlånt av Kristian Slatlem

 

 

 

 

 

 

 

Dagsposten, mandag 2den august 1926.

Vældig størjefangst i Stjørna

24 makrellstørjer i en snurpenot

I Skjørnafjordene er der de siste dagene set en mengde størje. - det paastaaes at man har set flokker paa tusener av størjer forfølge makrell- og sildestimene. Hittil har man som bekjent fanget størje ved hjelp av harpungevær -  en metode som byr paa masser av sport, men som er lidt for vanskelig og tungvindt til at kunne tilfredstille  industrielle krav. Interesserte fiskere har derfor forsøkt at finde mer effektive fangstmetoder og man har da særlig festet sig ved en spesiel snurpenot som skulle muliggjøre  fangst i større stil. Denne noten er blit mødt med megen skepsis, men forleden blev der i Skjørna levert et smukt bevis for dens fortræffelighet. Der blev nemlig tat ikke mindre end fire og tyve store makrellstørjer med den. Det er John Slatlem og Edvard Ellingsvåg der med den førstnevnte som bas , har drevet de forsøk, som nu er kronet med saa stort held. Fangsten utgjorde 4500 kg. og repræsenterer en  værdi av flere tusen kroner.

Størjene blir nu skibet ind til Trondhjem hvor de blir partert  og nedlagt hermetisk. I denne uken skal man ut med snurpoenoten igjen og saa rik som størjebestanden synes at være, har man haab om at kunne gjøre  flere slike storfangster.

 

Adresseavisen, Trondhjem, 6.  Aug. 1928.

Stor størjefangst ved Uthaug.

Omkring 50 svære makrellstørjer blev fanget lørdag.

Lørdag blev der gjort store makrellstørjefangster ved Uthaug. Ialt blev der fanget 50 størjer. Disponent Haagensens fangstfartøy under ledelse av Ingebrigt Hammervold, fikk 24 riktig svære størjer, hvis gj.sn.v. ansloes til omkring 250 kg. Dessuten er det en hel del størjer som på grunn av storm slapp ut av noten, så fangsten kunde ha blitt meget større, hvis værforholdene hadde vær gunstigere. Hammervold kom lørdag til fabrikken på Melandsjø med fangsten. En annen fangstsbåt, tilhørende Rolfsen i Kristiansund, gjorde likeledes lørdag en stor størjefangst ved Uthaug. Denne fangstbåt fikk også over 20 makrellstørjer. Den gikk i løpet av dagen til Brekstad med fangsten som blev sendt videre til Kristiansund med Møre fylkes ruteselskaps skip, som igår anløp Brekstad på sydgående fra Trondhjem. Et av størjestengene blev gjort tett ved Uthaug og der samlet sig en hel del tilskuere som med interesse iakttok hvordan fangsten foregikk.

 

Romsdalsposten  onsdag  29. Aug. 1928

Størjefisket nordenfor

Fiskerne drar nu sydover for å forsøke feltet utenfor Kr.sund, hvor der i de siste dager har vært sett størje. Av dem som har drevet størje i Trøndelagen har skipper Hammervod vært heldigste i det han har størst fangst med ca. 150 størjer på sin not, dernest Kristian Sandøy og Slatlem med 60 - 70 størjer hver. Bernhard Hanson har enkelte dager skutt optil 6 størjer, så han kommer vel også høyt op i rekken. Det er hovedsagelig storstørje som hittil er fisket. Her utenfor vil det bli småstørje og i dag er Kristian Sandøy gått ut for å søke etter småstørjen på feltet Talgsjøen - Skalmen, og vestover til Griptarren. Snurpenoten som nu brukes av de nevnte fiskere er 200 favner lang og 30 favner dyp. Fremgangsmåten er den samme som når man snurper sei og sild.

StorjeTilOrfjor28.jpg (56013 byte)

"Orfjord" viser resultatet etter en fangstdag i 1928. Foto utlånt av Kåre Sandøy

 

 

 

 

 

StorjeTilKnutVik.jpg (49628 byte)

"Knut Vik" har losset fangst i 1928. Foto utlånt av Jarle Einar Hammervold

 

Til fiskeri.no

Til: Alt om størje

 

website counter