KAMPEN FOR Å TRÅLE (Del 1)

Mens tyske og engelske damptrålere fyltes med torsk på bankene utenfor Lofoten og Finnmark, lå norske kystfiskere værfast. Våre konkurrenter viste skremmende effektivitet, mens norske fisker nektet å omstille seg. I stedet forbannet de trålen og dens vesen. I en periode ble trålfisket forbudt ved lov. På tross av motstanden klarte en liten trålerflåte å etablere seg i Norge. Kampen for modernisering og aksept, ble både lang og hard.

Relaterte linker

"Borgenes"

"Nordhav I" og "Nordhav II"

"Angle"

"Ertnan"

"Svalbard II"

"Trawl I"

 

På slutten av 1800-tallet vokste det frem en ny fartøygruppe i våre nære farvann. Maskindrevne fartøy gav nye muligheter for trålfiske. Bomtrålen var på vei ut. Damptrålerne brukte trålpose med oterbord og flottører som holdt trålposen utspendt. Utviklingen gikk raskere enn noen hadde spådd. I 1934 hadde England 1 648 trålere. Tendensen var også tydelig i Frankriket, Nederland og Tyskland. De store damptrålerne åpnet for et nytt hav- og bankefiske. I lille Norge hadde vi èn damptråler i 1934.

 

Ikke noe for Norge

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort flere forsøk med trål langs norskekysten. Resultatene var dårlige, og det ble fastslått at den norske kyst ikke var egnet for tråling. Store dybder og kuperte terreng stod i stor kontrast til den grunne og slette bunn i Nordsjøen og på bankene. Vårt tradisjonelle kystfiske var utviklet og modernisert ut fra norske forhold og tradisjoner. I driftsformen lå det også en ide om at "fisken kommer til oss". I England hadde man imidlertid utviklet fiskeriene ut fra tanken om at "fiskerne skal finne fisken". Selv om også Norge sendte ekspedisjoner til fjerne farvann og drev bankefisk med snøre, line og garn, mente man at det var lite å hente på tråling. Noen mindre trålere var i sporadisk aktivitet i ulike deler av landet, men det var helst reketråling som gav best resultat. Mens norske fiskerier slet økonomisk, fikk de nordlige kystbankene besøk av utenlandske trålere som effektivt sopte opp flere tusen tonn av "norsk" torsk.

TralTilTysk.jpg (34344 byte)

Tysk tråler fra 1933. Foto fra heftet: "Trålersaken" av Jan L. Backer, 1946

 

Lovlig å tråle

Ved lov av 13 mai 1908 ble det innført forbud mot tråling (fiske med bunnslepenot) innenfor territorialgrensen. Denne hovedregelen stod fast da en ny trålerlov ble gjeldene i 1925. I trålerlovene blir reketråling holdt utenfor. Utenfor territorialgrensen kunne norske fiskere delta i utviklingen av trålfiske på lik linje med Island, Russland og Nordsjølandene. 

 

Kjøper svensk

I 1928 ble en engelskbygget tråler innkjøpt til Kristiansund fra Sverige. Det ble foretatt noen utbedringer på båten, og i 1930 gjorde D/T ”Borgenes” sitt første trålhal. De første tre årene leverte "Borgenes" fersk fisk til England, men ble også brukt til ulike trålforsøk i regi av Fiskeridirektoratet. De økonomiske sidene ved driften var ikke av en slik art at de stimulerte til videre satsing. I 1933 la "Borgenes" om driften til å salte fisken ombord med henblikk på fremstilling av råstoff for klippfiskproduksjon. Dette gav langt bedre resultat, og var første bevis på at tråling også kunne ha en fremtid i Norge.

TralFoto1.jpg (33355 byte)

D/T "Borgenes" var lenge Norges eneste stortråler. Bildet viser båten delvis nediset etter tråling i nordlige fravann. Damptrålerne hadde ofte lavt fribord; fullastet med kull på vei til feltet, og forhåpentligvis full av fisk på hjemveien. Foto utlånt av Per Gundersen.

 

Damptrålere kjøpes

Suksessen til ”Borgenes” vekket investeringslysten i Kristiansund. I 1935 ble damptråleren  "Nordhav I" på 643 brt. innkjøpt. Båten var spesialbygget for salting av fisk ombord. Senere på året kjøpte samme rederiet D/T "Nordhav II". Samme år blir D/T "Kelt" kjøpt til Bergen, "Svalbard II" til Tromsø, "Ertnan" til Harstad og "Bøtind" til Bodø.

 

God start i Kristiansund

Kristiansund ble stortrålernes vugge. Aktiviteten ombord på "Borgenes" hadde fostret erfarne fiskere, og samarbeidet med Fiskeridirektoratet hadde gitt verdifull kunnskap. I 1936 fikk "klippfiskbyen" sin fjerde tråler; ”Angle”. Samholdet og samarbeidet mellom trålerne var sterkt. Mannskap fra "Borgenes" ble utplassert til andre rederi slik at de nyetablerte rederiene fikk en enklere start på fisket. Det første fangståret til "Nordhav I" gav en nettofangst på over en kvart million kroner, og en mannskapslott på kr. 3 602,-.  "Nordhav II" rakk å delta de tre siste måneder i 1936 og satt da igjen med en nettofangst på 127 000 kroner og en mannskapslott på kr. 1 903,-. I kontrast til denne fortjenesten kan det nevnes at vinter- og vårfisket (tre måneder) i 1936 gav kystfiskerne i Finnmark en gjennomsnittlig lott på kr. 237,-.

Dette året kunne også Sandefjord skilte med sin første tråler. ”Trawl I” ble innkjøpt av rederiet Norsk Trawl A/S, men fikk en vanskelig start som eneste tråler fra Sørlandet. 

TralFoto5.jpg (37392 byte)

D/T "Angle" av Kristiansund. Bygget i 1925, og kjøpt til Norge i 1935 med første driftsår i 1936. Etter krigen kom tråleren tilbake til Kristiansund. Foto utlånt av Alf Johan Kristiansen.

 

Fangstfelt og fiske

I likhet med deler av den utenlandske flåten, benyttet også de norske trålerne bankene utenfor Lofoten og Finnmarkskysten tidlig på året. I mai satte de kursen nordover og tilbrakte resten av året på feltene ved Bjørnøya og Svalbard. Torsken ble saltet ombord, og man tok vare på leveren som ble dampet til tran ombord. Småtorsk og annen fisk ble dumpet. Under fiske utenfor norskekysten ble også hyse, uer, småtorsk og torskerogn tatt vare på og solgt i fersk tilstand.

                Selve trålingen ble omtalt som "å taue". Et trålhalt varte normalt i to-tre timer med en hastighet på fire-fem knop. Ved usikre bunnforhold eller svært mye fisk i et område, ble tauetiden redusert. Trålen ble satt ut og halt opp på styrbord side. Foran styrehusene stod trålvinsjene montert, mens dekket videre fremover var delt opp i lave skott. I tillegg rigget man seg til med arbeidsbord for behandling av fangsten. I 1930-årene utgjorde mannskapet på en damptråler normalt 20-30 mann, og det meste av arbeidet foregikk midtskips under åpen himmel.

 

Departementet reagerer

Veksten i trålerflåten bekymret Fiskeridirektøren. Selv om han mente at fiskeriene i prinsippet burde få anledning til å utvikle seg, annså han trålfisket som så effektivt at en uhindret vekst av flåten ville være til skade for landet. Han viste da til vanskelige markedsforhold i Europa og at Staten allerede gav pristilskudd til kystfiskere. Trålernes effektivitet kunne føre til overproduksjon av klippfisk og tørrfisk, noe som ville presse prisene ytterligere. Med disse bekymringene ble det satt en stopper for veksten i trålerflåten. I oktober 1936 ble det satt ned en komitè som skulle utrede trålersaken slik at man kunne få utferdiget en midlertidig trålerlov året etter.

 

Trålerne fortviler

Fiskeridirektørens stans av flåteutvidelse ble etterfulgt av en kongelig resolusjon som forbød trålerne å levere fersk fisk i Norge. Dette skapte harme blant rederne som hadde investert mye kapital i damptrålerne. A/S Harstad Trawlerselskap påpekte overfor komiteen at det var nettopp ferskfisk-leveransene under fiske ved Finnmarkskysten som skapte overskudd ved driften. Rederiet uttalte at: "Damptråleren "Ertnan" er nemlig så liten at med de omkostningene som følger med utrustning av kull, proviant m.v. for de lange turer, vil det ikke kunne svare sig, om driften bare skal baseres på produksjon av salt fisk". Også Norsk Trawl A/S i Sandefjord fortvilte. "Trawl I" hadde knapt vært i drift, og hadde mye å lære. I sin fortvilelse skrev rederiet at "da vi mente å kunne legge driften om til lønnsomhet, så stoppes vi helt av en ulovlig lovordning". Resten av historien leser du her

*

TralFoto4.jpg (24914 byte)

Damptråler ”Ertnan” av Harstad under tråling på Nordøstbanken i mai 1935. En damptråler holdt gjerne en marsjfart på 10 knop. Maskinene var ikke kraftigere enn at farten ble mer enn halvert under tråling. Foto: Norges Fiskerimuseum, Bergen.

Del 2 ser du her

Ansvarlig for innholdet: Magnus Tangen,  tlf. 52 81 80 33, e-post: fiskeri@fiskeri.no
 

website counter