Fritidsfiske med garn  

Regelverk for fritidsfiske med garn

Du har lov til å sette opptil 210 meter garn. Denne "konsesjonen" følger båten og den som disponerer den. Antall personer om bord utløser dermed ikke noen utvidede rettigheter. I praksis gir dette deg lov til å sette f.eks. 8 trollgarn (ved bruk av garn på. 25 m. lengde), eller bare to garn dersom du bruker flyndregarn der lengden per garn gjerne er opptil 95 meter. Kombinasjoner av ulike garntyper er selvsagt mulig. Garnblåsene skal være merket med navn og adresse. 

 

 

De vanligste typer garn for fritidsfiske

 

Trollgarn/toggegarn

Skal du sikre deg fangst, er det tryggest å bruke trollgarn. Denne typen garn består av tre lag med garnmasker av ulik dimensjon (ganske lik toggegarna). Dette betyr at "all" fisk kan hekte seg fast i garnmaskene. Du kan altså få alt fra småfisk til den fineste stortorsk. For å hindre at fangsten blir spist opp av krabbe (mest utsatt sommer og høst) bør de ikke stå for lenge i sjøen. Dra dem tidlig om morgenen.

+ Garna er svært fiskelige

+ Du er nesten garantert en eller annen matfisk i de største delene av året

+ Du får også storfisk som ikke hadde gått i andre garn

- Utover sommeren kan det bli mye krabbe i garna 

- Krabber må ofte knuses for å få dem ut av garna

- Berggylt, ulker og stor torsk lager lett kaos i garna

- Sensommer og høst kan mye tare/alger feste seg i garna

- Mye arbeid å renske / greie 

Konklusjon: Svært fiskelig, men arbeidskrevende

Tips: Sett dem på grunt vann. Unngå sandbunn der det er sterk strøm. Sett garna i (eller mot) strømretningen.

 

Lyre- / torske- og hysegarn

Disse typene av garn lages med en maskevidde som er beregnet på bestemte fiskeslag. De er altså mer selektive enn trollgarna. Disse garna består av bare ett lag med masker. Småfisk svømmer gjennom maskene, mens matfisk forhåpentligvis hekter seg fast.

+ Selektive. Du får ikke alskens piggete småfisk og ufisk

+ Tang og tare fester seg i liten grad

+ Enkle å greie / ta ut fisk

- Avhengig av at området du setter på har fisk som "passer" i garna

- Må gjerne ha mange garn for få samme utbytte som av et enkelt trollgarn

Tips: Lyregarn kan settes grunt både vår og sensommers/høst. Hyse og torsk kommer inn til kysten for å gyte tidlig på våren. Hysa liker seg på dypere vann, så da bør man komme dypere enn 30 meter. Kysttorsk og taretorsk får du  hele året (men i mindre grad i perioden januar - mars) på grunt vann.

 

Flyndre- / ulkegarn

Disse garntypene er som regels lave, men lange. De er beregnet på fangst av fisk som lever tett ved bunn. Ettersom både breiflabb og flyndrer er "brede" fisker, er også maskene på garna ganske vide.

+ Selektive. Du får de artene du fisker etter.

+ Lave og dermed enkle å arbeide med

- Regelverket begrenser antallet til ca. 2 garn ettersom garna er lange.

- Selektiviteten slipper annen matfisk gjennom de store maskene

- Havstrømmene "feier" fort over sandbunn, så du kan få mye dritt (døde alger) i garnet

Tips: Sett flydregarn på sand- eller mudderbunn, fra 8-15 meter og dypere. Husk å ha rikelig med stein (evt. en dregg) i endene, særlig den enden blåsene går opp. Sandbunn gir dårlig feste. Sett i strømretning (evt. driv garna ut med strømmen).

 

Sildegarn

Sildegarna er selvsagt finmaskede ettersom de er laget for å fange en forholdsvis liten fisk. Det finnes både vårgytende og høstgytende sild, og lokalt kan det være lokale variasjoner for innsig av disse to sildeartene. Lokale bestander av vårgytende sild gyter langs kysten i perioden januar - mars. Sildegarn kan settes fra land (gjerne et nes) og utover, og selv om garna ikke står dypt, kan du få fangst av sild som  vandrer i fjorder og skjærgård gjennom vinteren. Spør gjerne lokale fiskere om sildevandring, og evt. gyting der du bor. Fangst av sild på gytefelt krever også lokal kunnskap. De grunneste gytefeltene er på 20 meters dyp. Som oftest må du dypere for å fange sild i gyteperioden. Se evt. film fra sildefiske med garn.

 

Rigging av garn

Ha gjerne noen meters tau mellom ilesteinen og garnet (i hver ende). Bruk gjerne reising med blåser/kuler i begge ender av garnet. Det hender at garna setter seg fast i ting på bunn, og da kan det hjelpe å hale det fra ande enden, slik at man i alle fall får reddet mest mulig av garnet/garna.

    

 

TrollgarnFoto4.jpg (30878 byte)

I trollgarn får du alle typer fisk, men det tar tid å greie/renske dem

 

TrollgarnFoto1.jpg (52458 byte)

To trollgarn satt i midten av mai. Spiselig fangst: 4 lyrer, en stor og fin taretorsk, 3 bergylter og en sjøørret (se bilder nedenfor)

 

TrollgarnFoto2.jpg (57050 byte)

 Her er en sjøørret som har gått i maskene. Etter lovverket skal all anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye) settes ut igjen.

 

TrollgarnFoto3.jpg (70868 byte)

Bergylt får du i trollgarn, helst fra mai og utover. Den er piggete og vikler seg gjerne godt inn i garnet, men den er en god matfisk.

 

06.03.Roedspette06a.jpg (69992 byte)

 

03.06.Flyndrefangst06.jpg (45761 byte)

To bilder av fangst fra flyndregarn. To fine rødspetter. Ingen bifangst.

 

02.23.SildFritidsfiske05b.jpg (50320 byte)

Fritidsfiske: Sildegarn trekkes fra ca. 24 meters dyp en kalt og fin dag i slutten av februar 2005. 

 

02.23.SildRyvingen05e.jpg (92945 byte)

Både yrkesfiskere, og fritidsfiskere kan "treffe" med garnsettingene. Da kan det være hardt å få garna ombord.

 

Tilbake til fritidsfiske

Til fiskeri.no

 

 

website counter