Fritidsfiske med ruser  

 

Rusefoto2.jpg (35563 byte)                       Ruse.jpg (74717 byte)

Regelverk 

Regelverket for fiske med ruser (og teiner) endres hyppig, og det er derfor viktig å spore opp de - til enhver tid - gjeldende regler. De siste års endringer kommer hovedsaklig som en konsekvens av hensynet til vern av hummer. Fra høsten 2009 kom disse reglene. På www.fiskeridir.no vil du alltid kunne finne de nyeste reglene for rusefiske.

 

Generelt om ruser

Skal du først kjøpe deg ruser, så invester i doble ruser. Disse består av ledegarn i midten som fører/leder fisken til inngangene (kalvene) til store, sylinderformede kammer i hver ende av ledegarnet. I hver ende av rusene må du ha ile (stein) for at rusene skal ligge stødig og utstrakt på bunn. Fiskere anbefaler 6 - 8 kg. i hver ende. Dette er viktig ettersom sterke strømmer kan flytte og rotere rusene, og da virker ikke ledegarnet slik det skal. Rusene kan settes på de fleste dyp, men vanligvis fra 5-15 meter, gjerne helt inn til land. Når du setter dem, er det viktig at du tar deg tid slik at du ser at rusene ligger rett vei og at ledegarnet står riktig i vannet. Ringene som danner rusekamrene er utstyrt med blylodd i bunn og kork på toppen. Ved kjøp av ruser er ikke alltid kork og bly montert.

 

Setting av ruser

La første ile/stein gå i vannet og slipp rolig ut rusekammer og ledegarn. Se til at kammer og ledegarn står riktig i sjøen og at det ikke er snurr på ledegarnet. Når du har sluppet ut siste kammer og siste ile (stein), bruker du reising (iletau) til å holde i. Slipp iletauet ned mot bunn meter for meter samtidig som du ser at rusekammer og ledegarn er strukket godt ut. Rusene kan godt stå ute i flere dager før du trekker dem. Dette gjør at rusefiske passer godt for dem som ikke har tid til å ta en tur på sjøen hver dag. Samtidig slipper du å ta unødige sjanser dersom det blir en dag eller to med dårlig vær. Fisken klarer seg godt i flere dager i rusekamrene. Eldre fiskere har fortalt at: Sett rusene langs med land, ikke rett ut fra land. Ved små bukter/viker kan du sette dem tvers over.

 

Behandling av fangst og levende lagring

Rusefisket er et renslig fiske der du får levende fisk. For å ta ut fangsten, kan du åpne rusekamrene i endene (som er "strupt sammen" med tau). Du kan også ta ut fangsten samme vei som den gikk inn i rusene. Mange rigger seg til med en stamp om bord for å kunne ta fangsten (helst torsk) levende til lands. Noen arter (som f.eks. lyr) tåler denne behandlingen, og transporten i en stamp, dårligere enn torsken. Vel hjemme kan du sette fisken ut i en merd. Slike samleposer for levende fisk får du kjøpt for ca. kr. 500,- og oppover. Ved fiske til eget bruk har du lov til å mate/fore fisken mens den går i merd. Torsken spiser det meste, og du kan godt bruke slog og avskjær fra filetering til å fore med. Hvis du setter trollgarn, vil du alltids få nok av annen ukurant fisk som kan skjæres opp og fores med. Se til at fisken er sunn og frisk i merden. På lyren er det lett å se når den ikke trives. Hvis fisken ligger og gisper på bunn i merden, eller svømmer delvis på siden, er det på tide å slakte den. Har du vansker med å få fisken til å spise, så la den ikke gå sulten i merd for lenge. Avmagret torsk er ikke så stas når du endelig skal ha blodfersk fiskemiddag. Når du har bestemt deg for å bruke fisken, så bløgg den med en gang du får den opp av merden.

 

De vanligste rusene

 

Torskeruser

De fleste fritidsfiskere bruker torskeruser. Disse har store ringer i "oppholdsrommene" som gjør at det er god plass til flere fisker. I torskerusene får du de fleste fiskeslag. Mest stas er det nok med torsken, men de fleste andre fiskeslag følger også ledegarna inn til kamrene. Egen erfaring tilsier at du i tillegg til torsk/taretorsk kan få: Små ulker, lange, lyr, rognkjeks, paddetorsk, småflyndrer, småsei, havnål og krabbe. På Vestlandet er rusefisket forbudt om sommeren ettersom man også kan få hummer (som da er fredet) i rusene. Se evt. en kort film fra rusefiske.

 

Åleruser

Ålerusene er nesten helt like torskerusene. Åpningene (kalvene) inn til kamrene er mindre og diameter på ringene er en del mindre. I tillegg er ledegarnet tilsvarende lavere. Dette gjør at ålerusene er mindre plasskrevende og at de er lettere å arbeide med. Investerer i åleruser dersom du liker ål (eller røykt ål), eller får solgt fangsten til oppkjøper. Du har lov å selge fisk (i ordnede former) selv om du er fritidsfisker. Åleruser settes grunt langs med land og gjerne der det er utløp av ferskvann. Yrkesfiskere drar dem gjerne grytidlig om morgenen. Kanskje ålen finner veien ut hvis det blir fult dagslys?

(Bilder oppe til venstre:) Rusefiske kan drives innaskjærs, og det er alltid spennende å se hva som har samlet seg i kamrene. Lyden av plasking og synet av brune rygger til taretorsk og rødbrune krabber, er vanlig. 

Rusefoto1.jpg (50925 byte)

Her dras første "kammer" opp. Det er ett kammer i hver ende av de doble rusene. Mellom kamrene er det et ledegarn.

Rusefiske2.jpg (58702 byte)

Her dras siste  "kammer" opp, men i denne rusa var det lite liv.

Rusefoto3.jpg (46599 byte)

Torsk; ikke av de største, men gjevt og spennende er det når man hører plasking idet man får rusene opp i overflaten..

Tilbake til fritidsfiske               Til fiskeri.no

website counter